Henrik har alltid vært der for barna sine, og han føler seg ikke forpliktet til å gi dem økonomisk støtte når han en dag ikke er her lenger. «Jeg vil bruke pengene mine til å reise og oppleve nye ting i mine siste år,» sier han. «Jeg har spart opp disse midlene nettopp for å kunne nyte dem. Hvorfor skulle jeg legge dem til side for et tidspunkt jeg selv ikke kan glede meg over dem?»
For Henrik handler det om å leve her og nå. Barna hans er voksne og har fått alle forutsetninger for å klare seg uten hans arv. Likevel er det et sårt tema i familien. «Barna mine mener at jeg reduserer deres fremtidige muligheter ved å bruke sparepengene mine, men jeg ser det annerledes,» sier han. Henrik tror det er mer verdifullt for dem å bygge sin egen vei enn å arve penger han har jobbet hele livet for.
«Hele mitt liv har jeg arbeidet for det jeg har,» sier Henrik. «Nå vil jeg kunne nyte min egen pensjonstid. Tanken om at alt jeg har skal etterlates til barna, føles som en forpliktelse jeg aldri har gått med på.»
Barna hans tar temaet opp med jevne mellomrom og håper på å arve deler av farens formue. Men for Henrik er dette langt fra en prioritet. «De har alle muligheter til å finne sin egen vei, og jeg har gitt dem det de trengte for å komme dit de er i dag. Selv om jeg ønsker å hjelpe dem når det er nødvendig, er sparepengene mine for å gi meg en trygg alderdom,» sier han.
Henrik mener at man bør leve livet mens man har sjansen. «Det er mine penger, og jeg har rett til å bruke dem slik jeg vil,» sier han med overbevisning.
For Henrik er valget enkelt: Han har jobbet hele livet for å kunne nyte pensjonisttilværelsen uten bekymringer. Nå er det tid for å prioritere seg selv, uansett hva andre måtte mene.
«Folk har alltid meninger om slike ting, men til slutt må du gjøre det som føles riktig for deg selv. Barna mine er selvstendige, og jeg vet at de vil klare seg uten min støtte. Det er på tide at jeg setter meg selv i første rekke.»
Til tross for andres meninger, står Henrik fast ved sitt valg. Han føler seg ikke skyldig og understreker at dette ikke betyr at han bryr seg mindre om barna sine.
«Jeg elsker dem dypt, men det viktigste jeg kan gi dem er ikke penger – det er verdien av selvstendighet og evnen til å stå på egne bein. Min arv handler ikke om penger, men om minnene vi har delt og verdiene jeg har gitt dem.»
Henriks syn på arv er kanskje ikke det mest tradisjonelle, men han er bestemt. «Mange mener det er deres plikt å etterlate en arv, men jeg synes man bør leve for sin egen lykke. Hvorfor utsette alt for fremtiden når jeg kan nyte fruktene av arbeidet mitt nå?»
